Gunnar Leirtrø, som hadde skrevet omlag 15 revynummer per år, hadde de siste par årene signalisert at han tenkte å slutte. Dette året, som ble hans siste både som skribent og som formann, skrev han 3-4 nummer, og resten av skrivergruppa ble brått revet ut av sløvheten. 10-12 nummer ekstra måtte skrives, og hvordan skriver man nummer uten guddommelig inspirasjon? Skrivergruppa gjorde vel alle de bommerter som tenkes kan, og leverte mang en elendig tekst til denne oppsettinga. Flaue vitsepoeng og uttværing av ingenting i fleng!
Revy er en vid sjanger med rom for mange ulike uttrykksmåter, løsninger og ulik humor. 1994 ble Lånkerevyens første år med innleid instruktør utenfra. Denne instruktøren hadde meget sterke meninger om hvordan revyen vår skulle være, meninger som ofte gikk sterkt i strid med våre egne ønsker og smak. Lånkerevyen har stor tro på at skolerte instruktører har mye positivt å tilføre aktører, numre og revyoppsettingen. Det gjelder bare å finne riktig person til jobben, en instruktør som passer for akkurat den gruppa, som jobber mot samme mål som gruppa. Det hadde vi ikke dette året. (Vi ønsker ikke en medløper som jatter med oss, heller. Helst en som river aktører og skribenter i skjortekravene for å forbedre sluttresultatet etter de krav og mål både revyen og instruktøren jobber mot.) Det er viktig at begge parter ønsker å bevege seg i samme retning. Av revyåret 1994 kom sentral lærdom, som vi i sin tur forsøkte å omforme til målsettinger:
1) Vi vet endel om hva en god Lånkerevy iallfall ikke er. Vi vet endel om hva vi står for og hva vi ikke står for/ ikke ønsker å stå for. Vi vet hvilken humor og hvilken etikk vi ønsker å stå for. Dette må vi bevisstgjøre oss, og anvende kunnskapen til kommende revyer, så vi ikke går i samme fella.
2) Tekstkvaliteten må forbedres. De tekstene som fungerer pr. 1994 er rene lykketreff. Hvordan kan vi lage utelukkende tekster vi er fornøyde med? Svaret ble skolering og internkritikk. Skriverne har deltatt på flere kurs, samt bygd opp et arbeidsfellesskap hvor vi kan analysere, komme med endringsforslag og kritisere uten at det tas som personlig kritikk. Ingen kan sitte på sin lille tue og jobbe med skjerm imot andres innspill. Tekster er arbeidsmateriale (gråstein), ikke hellige kuer. De kan meget vel forvandles/ preges av andre, både i skrivefase, innøvingsfase og spillfase.
Målet er uansett et felles mål: å lage god revy. Hva akkurat vi i Lånkerevyen legger i dette, har vi skrevet mer om under "Postulater".
Revyåret 1994 inneholdt 5-6 numre vi var fornøyde med, deriblant Høylandet-finalistene i 1995 "Doffen" (sketsj) og monologen "Skihoppar`n" (som vant prisen for beste verbalnummer).
Debutanter var Terje Hilanmo, Frøydis Størseth og Laila Elverum.
1995-året ble en slags samling i bånn, med en sterk bevissthet om at vi ønsket å lage en revy som vi selv ville likt å sett. Djervt, og med en voldsom entusiasme, fantasi og spilleglede, gjøv både gjenværende skribenter og gjenværende aktører løs på revyhøsten. Resultatet ble en modig og sprelsk revy. Tidvis strålende, men av og til gikk vi i feller vi ikke hadde oppdaget ennå. Vi beveget oss også inn i absurd komikk. Førsteutgaven av "Dårlig Sketsj" kom dette året. Dette nummeret vant, i omarbeidet versjon, pris på Norsk revyfestival på Høylandet 1999. Mari Ann og Anne Berit sang "Det står kvinnfolk bak" (med Liv Berit Leikvold), et nummer som vant 2 priser ved Gapskrattfestivalen i Tresfjord -96. Harald Mortens monolog "Syklisten" fra dette året vant også pris i Tresfjord. Geir Leirtrø framstillte en "kopåt" mopedist med "strut". Liv Berit Leikvold briljerte som furten unge i saccosekk i sketsjen "Game Boy".
Entusiasmen og fantasien like glødende som i 95, og vår til da beste revy. Første året med Rune Dillan som instruktør, et meget vellykket valg. Vi kunne litt mer enn før, og vi ville litt mer. "Vikaren", denne sløve fyren som "ble igjen på gutterommet" hos mor, dukket opp i Harald Mortens skikkelse. 2 priser vant dette nummeret på Høylandet -97. Anne Berits hode forsøkte å motstå fristende sjokolade, men kroppen hadde sin egen vilje (Toillingpris -97). Frøken Sivertsen viste også hvordan selfangst egentlig foregår... på en heller barbarisk måte... To eldre herrer med litt av hvert på samvittigheten, trimmet publikums lattermuskler i "Tilståelsen". Klart gjedda i Kæl`tjønna er satt ut med vilje! Jens og Harald Morten har publikum i sin hule hånd. Tre andre tilårskomne (Cathrine Amdal, Tove Huseby og Harald Morten) akket seg over misbruket av stedsnavnet Hell i sangen "Aill i hop vilj kom frå Hell".
Debutant dette året var Peder Olav Leikvoll.
"Drabantrevy" var navnet. Stjørdal fikk bystatus dette året, og litt spiting i forhold til om bygda vår nå var å betrakte som en drabantby? Og var Hell nå blitt ghetto? En jevn revy. Færre bomskudd, men også færre innertiere. Litt for lite galskap/sprøe vinklinger og litt for "skoleflinkt" hva tekstene angikk? Aktørene manglet også litt av gnisten. Vi var litt "bakpå" i forhold til de 2 foregående årene. Sentrale nummer dette året var bl.a. "Drabantby-ræpp" med Cathrine Amdal som frontfigur, og sketsjen "Tittelkampen" om far og sønn Klemetsen. Det eksperimentelle dette året, var integreringen av marionette-frosker. Disse dukkefroskene torde å si det vi aktører ikke torde i sketsjen "Ailt for snillj" (Lånkerevyen var nemlig blitt beskyldt for å være for snill...).
Debutanter var Bjørnar Skjervold og Asle Jomar Sætnan.
Halve bygda stod på hodet over slu gauper og gaupejakt. Revyen het "På myke poter". Rune var instruktør for 3. gang, og Annett Hjelkrem koreograferte åpning/slutt, samt "Gutta Boys" med Cathrine og Mari Ann. Avslutningsnummeret vårt var nok Lånkerevyens friskeste noen sinne. I mangel på gode dansere, la Annett vekt på visualisering og uttrykk framfor innviklede trinn, noe vi er dypt takknemlige for! De 2 gamlekara Birger og Olaf fra -96 hadde flere tilståelser på lager. Harald Morten monologiserte over tvetydige og tvilsomme barnesangtekster, og Jens var utvekslingsbonde fra India som havnet midt oppi jakta på bitte-lille-tiger`n. Kirsti Berg slo seg løs som kvitrende minstepensjonist som levde på kreditt. Roger spilte meget liten småbruker mot Peder Olav Leikvolls storbonde i trick-nummeret "Småbrukar`n".
Sommeren 1998 spilte Harald Morten på Chat Noir i Riksrevyen, med bl.a Gammelkaill og Vikar. Vi er stolte av ham!
...glemte å
bestille fotograf dette året...
Vi harselerte villt over det kommende årsskiftet i revyen "Umulium". Åpningsnummer inneholdt både aliens og Darth Vader. Alle maskiner skulle stanse, og verden skulle gå under, det hadde jo Nostradamus spådd! Samarbeidet med både Rune og Annett fortsatte. Roar Nygård begikk to vokale perler i "Lånke kirke 1899" og "Lånkerevyen"(Anthem). Et vanvittig kor-og-dirigentnummer, var "Æ e itj sånn". Anne Berit satte søkelyset de svartsynte kirkens menn og kvinner i "Stoppe mærkt". Det humoristiske toppnummeret dette året var nok "Buffrias og Gudrunn", disse to overlevningene fra steinalderen som aldri dør, bare sovner noen hundreår i slengen. Publikum får en god del bakgrunnsinformasjon om hvordan bibelhistorien ble som den ble... Nummeret vant prisen for beste sketsj under Gapskrattfestivalen i Tresfjord år 2000.
Solveig Helene Elverum Nygård debuterte på scenen, etter 2 år som sufflør. Per Ivar Moum var ny aktør.
Våren 2000 satte vi opp "Litj`Lånkerevyen", en revy med aktører fra 5., 6. og 7. klasse ved Lånke skole. De 25 unge aktørene spilte 2 forestillinger på Trudvang, og det ble knallsuksess. Maken til dyktige unger! Det lover godt for framtidas Lånkerevy-oppsettinger å ha slike potensielle rekrutter.
Harald Morten turnerte Norge rundt med Riksrevyen innimellom arbeidet med Litj`revyen.
Høstens Lånkerevy bar navnet "Skuv!!" Selv synes vi denne revyen er tidenes beste Lånkerevy. Tekstene har vinklinger og vrier vi selv synes er både finurlige og morsomme. Mange nummer kunne vært trukket fram. Vi velger å nevne disse: "En kommentar" - en ironisk vise over pressens oppførsel på katastrofeområder, sunget av Randi E.Amdal, Kirsti Berg, Per Ivar Moum og May Kristin Berg, til illustrerende stumspill i slow motion av brannmann Roger og journalist Harald Morten. De to sistnevnte sammen med Frøydis Størseth i "Fritidssysler", hvor Rogers store lidenskap i livet er stabling av stoler. Sketsjen "Amerikabrevet" om hvordan gamle dagers skriftspråk kan berge sarte ungpikesjeler fra å lære om livets harde realiteter- om far bare ror godt nok! - med Laila Tronstad, Roger, Kirsti og Per Ivar. Shownummeret "Oppgjør ved High Noon", rikspolitikk som tatt rett ut av det ville vesten med Laila, Cathrine, Per Ivar, May Kristin, Randi, Sissel Vollan og Bjørnar Skjervold, glitrende koreografert av Anett Hjelkrem. Sketsjen "Tvangsgutane", om tvangstanker omkring søppeltømming, var ellevill og gal. "Skjenkebevilgninga", om hvordan det gikk når aldersheimen fikk sjenkebevilgning slo godt an. Alvoret fikk også sin plass, i sangene "Troll og Skrømt" (om de tragiske hendelsene som preget Norge forsommeren 2000) og den refsende "Sov du i timan?", som kom som reaksjon på nynazistenes surmuling over å ikke få marsjere i Oslo sentrum på Rudolf Hess` hundreårsdag. Nummeret skulle dessverre bli uhyggelig aktuelt bare få måneder senere, og Harald Morten og Per Morten Thyholt (synth) framførte dette nummeret på Smuget i Oslo i februar 2001, som en del av ei forestilling satt i sving av norske komikere som ville markere motstand mot vold og rasisme.
2001:
Lånkerevyen markerer 20-årsjubileumet på forskudd med en jubileumsfest for nåværende og tidligere aktører 26.mai. Det blir bl.a. vist videoopptak fra 1985 og framover på kinolerretet på Trudvang. Lånkerevyen deltar på Norsk revyfestival på Høylandet for 5. gang. (Se "festivaler"). Tvangsgutane går til finalen.
Den 20. Lånkerevyen har tittelen "Absolute Revy 20", og hadde première lørdag 6.oktober. Mye skryt fra publikum og presse! Skriverkollegiet hadde hatt kollektiv skriveblokkering hele høsten, så de siste to tekstene var ikke skrevet før torsdag premièreuka! Vi fryktet det verste, men aktørene reiste kjerringa fra torsdagens begrædelige øvingskveld, til en feiende première. PUH! Vi kom vel i havn!
Laila og Randi grep skriverkollegiets utfordring om å skrive tekster på strak arm og leverte sangen "Virkelighets-TV" til forestillingen. Aktørene blomstret opp i denne revyen, og leverte fremragende prestasjoner som var klart med på å løfte revyen. 2001 var i stor grad aktørenes revy.
Instruktør var Rune Dillan, koreograf var Anett Hjelkrem.
Barns skolevei ble tatt opp i to forskjellige nummer som begge slo godt an: Sissel sang "Skolebussturist", om å være førsteklassing som blir offer for de voksnes omstruktureringer og underlige sentraliseringslogikk. Før hadde velkjente sjåfører sine faste ruter, men nå roterer de på ruter og tidspunkt, så de minste busspassasjerene i kommunen vår opplever reell frykt for å ikke komme seg av på riktig holdeplass. Skolevei var også tema for sangen "Belfast", med Kirsti, Solveig og Anne Berit. Vi husker vel alle bildene fra Nord-Irland tidligere ihøst, der voksne mannfolk sto og spyttet på, ropte ukvemsord til og fysisk truet små katolske jentunger på vei til skolen gjennom et protestantisk område. Og disse to skal tilhøre samme religion?? Det må være noe feil med biblene deres, konkluderte våre tre damer, og samlet inn penger til nye bibler, uten hull... Vi kunne ikke unngå høstens uhyggelige hendelser, men istedet for å forsøke å overgå de ufattelige bildene vi alle har sett surre over TV-skjermene, tonte vi det stille ned i det ettertenksomme nummeret "Utenriks". Vi hadde bl.a. nettopp unnagjort et stortingsvalg kjemisk fritt for utenrikspolitiske debatter...
Laila, Solveig og Cathrine framførte "Vi kjede oss ihjæl" med overbevisende trøkk i både spill og koreografi, som oppgitt ungdom i Norges kjedeligste by. Peder Olav og Roger viste eminent kroppsspråk og lekent spill i sketsjene "Fast" (om fastlegeordninga) og "Bil", noe som gikk rett hjem hos publikum. Harald Morten var hjertelig tilstede som jobbsøkende innvandrer i møte med en nebbete Laila som ansatt på arbeidskontoret, han var nok engang steinaldermannen Buffrias som fikk slite med Gudrunn (Anne Berit), og han var angrende brudgom fanget av en handlekraftig brud, May Kristin. En helikoptertur som del i et utdrikningslag påkalte også mye latter: Sissel, Laila, Cathrine, Anne Berit, Harald Morten og Peder Olav.
Kirsti Berg er eneste aktør som har vært med i samtlige 20 oppsetninger, og hun ble behørig hyllet i "Kirstis jubileumssang", der hun også fikk briljere som den nykkete diva hun ikke er!
Bilder fra revyene på denne siden som jeg ikke helt hadde klart for meg hvilket år det var...
